|
Hva har
andre barn som sørger sagt?
Om du har skrevet eller
vil si noe vi kan ta med på disse sidene så skriv til oss:
sorgsenter@krisepsyk.no
Om savn og lengsel
Jeg ble så lei meg at jeg satt og gråt hjemme. Da mamma spurte om det
var på grunn av at pappa døde jeg gråt sånn, sa jeg "nei" det var fordi
jeg så noe trist på TV, men det var jo fordi jeg savnet han så mye
Om dårlig samvittighet og skyldfølelse
Hadde
jeg fått han til å knytte skolissene før han gikk ut, så hadde han
jo kommet ut i veien litt senere og da ville han ikke blitt påkjørt.
Jeg skulle ha skjønt at noe ville skje - det var akkurat som jeg
visste det før det skjedde.
Jeg reagerte så lite da broren min døde. Kanskje jeg ikke var glad
nok i han? Han var flinkere på skolen og nå er jeg lei meg for at jeg
missunnet han å være så flink.
Jeg var så frekk med mamma. Det angrer jeg på nå som hun er død.
Mamma tok livet sitt for 4 år siden. Da var jeg syv. Da enkte jeg:
Hvis jeg hadde ryddet rommet mitt, så ville det ikke ha skjedd.
Jeg skulle så gjerne fortalt han hvor glad jeg var i han.
Jeg fikk ikke tatt skikkelig farvel.
Om frykt og redsel
Jeg måtte trekke dynen godt opp rundt hodet om kvelden for jeg ble så
redd for å bli kidnappet. Jeg tenkte at med dynen over hodet, så ville
ingen se meg
Jeg er blitt livredd for at noe skal skje med mamma. Om de kommer for
sent hjem får jeg nesten panikk
Om sinne
Jeg blir sint på pappa uten grunn. Jeg vet ikke hvorfor. Så må jeg si
unnskyld.
Jeg ble kjempesint på legen, fordi han skulle ha reddet pappa. De kan jo
gjøre så mye på sykehuset nå for tiden
Av og til blir jeg så sint at jeg har lyst til å kaste fjernkontrollen i
TV.
Om påtrengende minner
Pappa falt om på gulvet hjemme og jeg synes jeg hører dunket, selv om
det er mange uker siden han døde.
Broren min druknet da bilen vår havnet i vannet og jeg har sett for meg
hvordan han kjempet for å komme seg ut
Om konsentrasjons- og hukommelsesproblemer
Det går så
tregt å lære, jeg husker ingenting, nesten som jeg er blitt senil!
Om kroppslige plager
Pappa døde av svulst på hjernen.
Jeg merker at jeg blir redd om jeg får litt vondt i hodet.
Om venners reaksjoner
De er så barnslige, de forstår ikke hvordan jeg har det.
Bestekameraten min er flink til å spørre meg hvordan jeg har det. Det
liker jeg, men av og til gjør det meg tristere, men det er likevel bra
at han gjør det.
De tror at jeg har glemt at pappa er død. De spør ikke lenger og da
begynner ikke jeg å snakke om han.
|